Guide varmepumpe - VILLAVARME

Go to content

Bruk av varmpumpe
Varmepumpe kan brukes til oppvarming av bygninger og vann. En varmepumpe utnytter energien i varmekilder ved at en side av varmepumpen blir varmere mens den andre siden blir kaldere. Den vanligste varmepumpen vi har er kjøleskap som utnytter den kalde siden av en varmepumpe mens den varme siden er på baksiden av kjøleskapet.

Varmepumper kan utnytte varmekilder med temperaturer under 0°C, men den fungerer bedre desto høyere temperatur varmekilden har og jo lavere temperatur den skal levere på den varme siden. Varmekilder kan være varme fra luft, jord, berggrunn, sjøvann og ferskvann.

Varmepumpetyper
Det finnes mange forskjellige varmepumpetyper. Hvilken man velger er avhengig av investeringkostnader, tilgjengelig varmekilde og varmedistribusjonssystem. Følgende varmepumpetyper er de mest vanlige:

Uteluft varmepumpe (luft til vann)
Avtrekksvarmepumpe
Berg- eller grunnvannsvarmepumpe
Jordvarmepumpe
Sjøvannsvarmepumpe

Slik virker en varmepumpe
Varme strømmer naturlig fra steder med høy temperatur til lav temperatur (eks. varm kaffekopp vil etter 30 minutter være kald). Ved hjelp av en varmepumpe kan vi få det motsatte til å skje: I en varmpumpe overføres varme fra kalde omgivelser til varme omgivelser.

Når en væske fordamper (går fra væske til gass), må det tilføres energi, og når en gass kondenserer til væske, vil det avgis energi. Det er energien som avgis når en gass kondenserer, som utnyttes i en varmepumpe.

En varmepumpe inneholder en væske/gass som lett lar seg fordampe og kondensere. Væsken kalles ofte et medium fordi den veksler mellom å være væske og gass. Når væsken avgir energi ved kondensasjon, blir varmen utnyttet til oppvarming. Når gassen fordamper og trenger energi, utnyttes varmen i varmekilden. Væsken/gassen i en varmepumpe sirkulerer mellom varmekilden der den henter energi/varme og distribusjonssystemet der væsken avgir varme.

For å få væsken til å fordampe og komprimere må det tilføres energi, og de fleste varmepumper drives av elektriske motorer. Vanligvis tilføres en del elektrisitet for to til fire deler varme som tas ut av varmepumpe.

Varmepumpen har en varmefaktor som tilsvarer hvor mange deler varme (i kWh) man får ut i forhold til hvor mange deler elektrisitet (i kWh) som tilføres. En varmepumpe har bedre varmefaktor desto høyere temperatur varmekilden har og jo lavere temperatur som avgis til varmesystemet. Derfor er det en fordel med et lavtemperert varmesystem i bygningen (vannbåren gulvvarme), og å hente varme fra en varmekilde som holder så høy temperatur som mulig.

Kostnad
En varmepumpe er mest lønnsom dersom man har et stort energibehov, og for store bygninger har den en meget god lønnsomhet. Avhengig av type varmepumpe vil man kunne få en årlig innsparing på 70-90% av varmebehovet (oppvarming og tappevann). Lønnsomheten til en varmepumpe er derfor mest avhengig av investeringskostnadene og levetiden til varmepumpen.



Flere spørsmål og svar om varmepumper

Hvor mye penger vil en varmepumpe spare meg for?
Det er ikke mulig å gi et fasitsvar på dette spørsmålet. Svaret vil nemlig avhenge av en rekke faktorer, deriblant varmepumpe-modell, monteringen av pumpen, områdets årsmiddeltemperatur, boligens størrelse, boligens isoleringsgrad, boligens romløsning, valgt innetemperatur og eventuell bruk av pumpen som klimaanlegg og luftavfukter om sommeren. Det som imidlertid er sikkert, er at en luft/luft-varmepumpe kan spare deg for mange tusen kroner i året.

Bør jeg velge en varmepumpe-modell fra et kjent merke?
Ja. Vår erfaring tilsier at de mest kjente merkene produserer gode varmepumper. Dessuten vil valget av et kjent merke øke dine sjanser for å få tilgang på reservedeler, kompetanse og service i fremtiden.

Kan jeg klare meg med en varmepumpe som eneste varmekilde?
Nei. I teorien vil en leilighet over ett plan og med svært åpne romløsninger kunne klare seg utelukkende med en luft/luft-varmepumpe. Men hvis din bolig har flere etasjer og/eller lukkede romløsninger, vil du ha behov for flere varmekilder. For eksempel er det vanlig å plassere innedelen i stue-etasjen. Og fordi varme stiger, vil innedelen dermed ikke kunne varme opp kjelleretasjen. Bor du i et ekstremt kaldt område av landet, vil du uansett måtte belage deg på at varmepumpen i de kaldeste periodene vil behøve støtte fra alternative varmekilder. Med tanke på risikoen for driftsstans er det i tillegg viktig å ha alternative varmekilder tilgjengelig.

Kan jeg få økonomisk støtte til å kjøpe luft/luft-varmepumpe?
Ja. Men, kun hvis du har en oljekamin og erstatter denne med en luft/luft varmepumpe. Da kan du via den statlige etaten Enova få tilbake inntil 25% av dokumenterte kostnader, oppad begrenset til 10.000 kr.

Har jeg fem år reklamasjonsrett på varmepumpen?
Ja. Uavhengig av hvor lang garanti produsenten tilbyr, har du uansett fem år reklamasjonsrett på varmepumper.

Hvilken forhandler/montør bør jeg velge?
Vi anbefaler at du velger kun ett firma og kjøper både pumpen og monteringen av dette firmaet. Dermed har du kun én aktør å forholde deg til om problemer skulle oppstå. Med tanke på kvaliteten på monteringen og muligheten for å kunne reklamere ved fremtidige driftsproblemer, bør du undersøke om firmaet er godkjent av den aktuelle importøren. Er firmaet godkjent av en importør av et seriøst merke, kan du være sikker på at pumpen er tilpasset norske forhold. Ikke minst vil du også kunne reklamere direkte til importøren om firmaet i mellomtiden skulle ha gått konkurs eller av andre årsaker har lagt ned virksomheten. Vi anbefaler i tillegg å undersøke om firmaet har en viss fartstid og i hvilken grad firmaet kan garantere tilgang på et reservedelslager i Norge. Hvis firmaet er avhengig av å bestille reservedeler fra utlandet, kan du risikere å bli uten en fungerende varmepumpe i lang tid. I tillegg kan du gjerne be firmaet om referanser, samt google firmaet for å se om det dukker opp negative kundehistorier. Interesseorganisasjonen Norsk Varmepumpeforening (NOVAP) tilbyr for øvrig en liste over leverandører som er «godkjent» av dem. NOVAPS oversikt finner du her. I tillegg bør du lese artikkelen Montering av varmepumpe: Dette bør du vite.

Er det mye arbeid å eie en varmepumpe?
Nei. Varmepumper krever lite arbeid fra eieren. For innedelens vedkommende er det først og fremst støvfjerning fra luftfilteret som må utføres. Hvor ofte denne jobben må gjøres, avhenger av innedelens plassering og det generelle renholdet i boligen. For utedelens vedkommende er det kun nødvendig å fjerne løv og andre fremmedlegemer fra viftehuset og coilen (det radiatoraktige elementet). Ideelt sett bør også viftehuset renblåses med trykkluft en gang i blant, avhengig av hvilket miljø utedelen er plassert i. Spør gjerne importør om hvilket vedlikehold som kreves, før du velger pumpe.

Må jeg ha service på varmepumpen?
Tja. Norsk Varmepumpeforening (NOVAP) anbefaler å gjennomføre service på pumpen annethvert år. Dette for å sikre optimal effektivitet og forlenge levetiden. Behovet for service og hvor hyppig service bør utføres, vil avhenge av kvaliteten på selve pumpen, kvaliteten på monteringen og hvilken belastning den er utsatt for. Behovet vil også avhenge av hvor godt utedelen er beskyttet mot vær og vind, og hvor flink du selv er til å rengjøre ute- og innedelene. Spør gjerne importør hvilke serviceintervaller som anbefales før du velger pumpe.

Hvor bør utedelen plasseres?
Det finnes ikke noe fasitsvar på dette spørsmålet. Det som imidlertid er meget viktig, er at utedelen har fri tilgang til mest mulig luft. Derfor bør den ikke plasseres i et hjørne eller under en veranda. Det er også viktig at utedelen ikke festes på en trevegg, fordi dette gir stor risiko for vibrasjoner. I stedet bør utedelen festes på grunnmur eller på et stativ på bakken. Det er også viktig at utedelen plasseres høyt nok (minimum 50 centimeter, helst høyere) til at den ikke snør ned og at issvullen som dannes av smeltevannet ikke når opp til selve enheten. Fordi det altså kan bli store mengder smeltevann, bør vannet ledes vekk – for eksempel ved en takrenne – hvis området direkte under pumpen ikke er skikkelig drenert. Vær også obs på at utedelen ikke plasseres slik at den kan rammes av takras. Du bør videre ha i bakhodet at utedelen vil kunne produsere merkbar støy ved hard belastning. Derfor bør den ikke plasseres under soveromsvinduer. For å unngå potensielle konflikter, bør man også tenke på naboer når plassering av utedelen bestemmes. Tenk godt gjennom plassering og bruk gjerne fagfolk før du bestemmer deg. Flytting av utedelen i etterkant kan bli både dyrt og arbeidskrevende.

Bør jeg montere et «varmepumpe-hus» rundt utedelen?
Ja. Et varmepumpehus – alternativt et eget takutstikk – beskytter pumpen mot løv og annet nedfall. Et solid hus vil også kunne beskytte mot snøras. I tillegg vil et slikt varmepumpehus beskytte utedelen mot snø, noe som i neste omgang vil begrense problematikken omkring ising. Ising er en dobbel ulempe. For det første må utedelen bruke energi på å smelte isen. For det andre vil smeltevannet renne ned under pumpen, noe som kan danne store issvuller, og som i verste fall kan skade grunnmur. Kjøp kun varmepumpehus fra seriøse aktører og spør gjerne importør av det aktuelle merket hvilket hus de anbefaler. Dette fordi det er svært viktig at huset ikke ødelegger aerodynamikken og dermed også ødelegger årsvarmefaktoren din. Som nevnt vil et eget takutstikk kunne løse mange av de samme oppgavene som et varmepumpehus.

Hvor bør innedelen plasseres?
Det finnes ikke noe fasitsvar på dette spørsmålet. Det som imidlertid kan sies, er at enheten bør plasseres der den vil ha de beste forutsetningene for å spre varmen til en størst mulig del av boligen. Det er selvsagt ekstra viktig at varmen spres til de viktigste oppholdsrommene. Du bør også ha i bakhodet at innedelen (avhengig av modell) vil kunne produsere merkbar støy ved hard belastning. Tenk godt gjennom plassering og konferer med et seriøst varmepumpe-firma før du bestemmer plasseringen. Flytting i etterkant kan bli både dyrt og arbeidskrevende.

Bør jeg velge en innedel som har nattsenking?
Nei. Nattsenking er ikke å anbefale. Dette fordi en varmepumpe vil levere best årsvarmefaktor og levetid når den får jobbe jevnt ved moderat belastning. Hvis temperaturen senkes om natten, vil varmepumpen måtte jobbe hardt om morgenen.

Bør jeg senke temperaturen når jeg reiser på ferie?
Ja. Når du reiser på ferie, bør du fra et energi- og kostnadssynspunkt senke temperaturen.

Kan jeg stole på varmepumpen når jeg reiser på ferie?
Nei. Som alle andre tekniske produkter, vil også en varmepumpe ha en innebygd risiko for driftsstans som følge av teknisk feil. I tillegg risikerer du at pumpen stopper ved ekstremt lave temperaturer, og at den ikke starter opp av seg selv. Derfor bør du alltid sette på et tilstrekkelig antall termostatstyrte panelovner eller lignende. Velg en temperatur som ligger et stykke under den innstilte varmepumpe-temperaturen, men høyt nok til at huset ikke står i risiko for å fryse om varmepumpen skulle stanse.

Bør varmepumpen innstilles på auto?
Nei. Varmepumpen bør absolutt ikke innstilles på auto. I stedet bør den stilles inn på oppvarming. Hvis den står innstilt på auto, vil pumpen bruke energi på å kjøle ned boligen din når den registrerer at det blir varmere enn den innstilte temperaturen, for eksempel når solen varmer opp boligen din.

Renser varmepumper luften?
Ja. De fleste innedeler inneholder luftfiltre. Noen inneholder også kullfiltre, ioniserende elementer og så videre. For at varmepumpen skal fungere optimalt, er det viktig at filtrene renses med jevne mellomrom. Noen produsenter anbefaler at slike filtre byttes ut etter gitte intervaller. Fordi slike filtre kan være kostbare, kan det være lurt å sjekke opp utskiftningsintervaller og kostnader for slike filtre.

Kan en varmepumpe brukes som klimaanlegg (airconditon)?
Ja. Varmepumper bygger på den samme teknologien som klimaanlegg og kan også brukes til å kjøle ned luften. De fleste varmepumper kan også brukes som luftavfuktere. Vær imidlertid klar over at en del av energigevinsten ved varmepumpen går tapt hvis du bruker den som klimaanlegg og luftavfukter. Når det er sagt, vil varmepumpen bruke langt mindre energi på å kjøle ned boligen enn å varme den opp. Dette av flere årsaker: For det første vil en varmepumpe her i landet sjeldent måtte senke temperaturen med særlig mange grader for å oppnå komforttemperatur. Det er eksempelvis langt mindre krevende for en varmepumpe å senke temperaturen fra 27 til 21 grader (7 grader forskjell) enn å øke temperaturen fra -10 til 21 grader (31 grader forskjell). For det andre vil det her i landet normalt være svært få dager du opplever behov for luftkjøling. Og for det tredje er de fleste varmepumper langt mer effektive når det kommer til luftkjøling (SEER) enn oppvarming (SCOP). Våre tabeller viser at gjennomsnittlig SEER er 7,25, mens gjennomsnittlig SCOP er 4,36 i temperert klimasone og 3,61 i kald klimasone.

Finnes det mange ulike typer varmepumper?
Ja. Det finnes en rekke varmepumpe-typer. For å forstå alle variantene, må vi skille mellom teknologien i innedelen og utedelen. For innedelens vedkommende, skiller vi vanligvis mellom enheter som produserer varmluft og enheter som produserer varmtvann. Sistnevnte brukes vanligvis til vannbåren gulvvarme eller tradisjonelle radiatorer.

For utedelens vedkommende skiller vi vanligvis mellom luftvarmepumper (henter energi fra uteluften), bergvarmepumper (henter energi fra grunnfjell, forutsetter boring av brønn), jordvarmepumper (henter energi fra bakken/jorden), sjøvarmepumper (henter energi fra sjø/innsjø) og grunnvann-varmepumper (henter energi fra grunnvann, forutsetter boring av brønn og tilstrekkelig mengde grunnvann).

Luft/luft-varmepumper krever de laveste investeringskostnadene og er derfor den mest utbredte varmepumpe-teknologien i Norge i dag.

Hva er effekt?
Effekten beskriver antall watt varme en pumpe under gitte forutsetninger klarer å produsere.

Hva er COP?
COP står for Coefficient of Performance og forteller hvor mange watt varme varmepumpen klarer å levere per watt elektrisitet den forbruker. En pumpe som klarer å produsere 3,5 watt varme basert på 1,0 watt elektrisitet, har en COP på 3,5. COP oversettes vanligvis til «varmefaktor». Uansett modell vil varmefaktoren påvirkes av en rekke kriterier, deriblant utetemperatur, luftfuktighet, valgt innetemperatur og belastningen pumpen utsettes for.

Hva er SCOP?
SCOP står for Seasonal Coefficient of Performance og oversettes som regel til årsvarmefaktor. SCOP er varmefaktoren en varmepumpe under gitte forutsetninger klarer å produsere over et helt år.

Sparer jeg dobbelt så mye strøm med 4 COP som med 2 COP?
Nei. COP/varmefaktor er litt vanskelig å forstå. En varmefaktor på 4 er selvsagt dobbelt så mye som en varmefaktor på 2. Men det betyr ikke at du sparer dobbelt så mye strøm.

Eksempel: Din bolig har i utgangspunktet et energibehov på 20 000 kilowatt-timer (kWh) til oppvarming.

En SCOP/årsvarmefaktor på 2 betyr at pumpen produserer dobbelt så mange watt varme som den forbruker. Det betyr at den produserer 20 000 kWh varme basert på 10 000 kWh elektrisitet (2:1). Ditt strømforbruk er altså halvert. Og du har oppnådd en besparelse på 50 prosent.

En SCOP/årsvarmefaktorpå 4 betyr at pumpen produserer 20 000 kWh basert på 5000 kWh elektrisitet (4:1). Ditt strømforbruk er altså redusert med 75 prosent.

Hvis vi sammenligner med varmefaktor 2, har du imidlertid bare spart ytterligere 5000 kWh, eller 25 prosentpoeng. Du har altså ikke spart dobbelt så mye strøm med SCOP 4 som med SCOP 2.

Hva med en varmefaktor på teoretiske 8? Jo, det betyr at pumpen produserer 20 000 kWh basert på 2500 kWh elektrisitet (8:1). Ditt strømforbruk er altså redusert med 87,5 prosent.

Hvis vi sammenligner med varmefaktor 4, har du imidlertid bare spart ytterligere 2500 kWh, eller 12,5 prosentpoeng.

Reduksjon i strømforbruk ved ulik varmefaktor/COP

1 – 0 % reduksjon (typisk panelovn)

2 – 50 % reduksjon

3 – 66 % reduksjon

4 – 75 % reduksjon

5 – 80 % reduksjon

6 – 83 % reduksjon


Kilder: Energimyndigheten, SP Sveriges Tekniske Forskningsinstitut, en rekke norske varmepumpe-importører..

© 2017 VILLAVARME.NO
Sentrumsgården, 6783 Stryn
Org nr: 917 537 208
Back to content